Når du er avhengig av batteri for å grille!

Vi har her tidligere på bloggen beskrevet vår kullgrill Lotus. Den er vi fortsatt fornøyd med, men vi oppdaget en utfordring da vi var på tur sammen med våre venner. Bobildama var ganske fornøyd da vi skulle fyre opp grillen, og vise dem hvor fint dette fungerte. Grillen veier i underkant av 4 kilo og er lett å ta med på tur. I trygg forvissning satte bobildama fyr på tenngelen og vi forventet at lukten av grilling skulle spre seg. Mange fyrstikker ble brukt uten forventet resultat. Våre campingvenner stod rundt grillen og ventet på mirakelet. Ingenting skjedde og det føltes en smule kleint da vi hadde skrytt av vidundergrillen. Grillen var like kald og tilbehøret begynte å bli ferdig. Det vi ikke visste var at batteriene som driver viften slik at tenngeleen og kullet tar fyr var slutt. Vi hadde jo ikke tenkt på at man måtte ha med et arsenal med batterier, og vennene våre hadde heller ikke med ekstra batterier. En av dem var villig til å ofre batteriene til mooveren til campingvognen, men det syntes vi var å gå for langt. Det hele endte med at vi takket ja til å legge grillmaten vår på gassgrillen til våre campingvenner. Vi vurderer nå å gå til anskaffelse av gassgrill.

Bilde av Lotus Grill

Hva er det med vekt og bobil!

Nå nærmer sommerferien seg og vi skal være borte i en lengre periode.

Da Bobildama og Blindpassasjeren skulle kjøpe bobil, la vi ut et spørsmål på en bobilside om hva vi skulle være oppmerksomme på når vi kjøpte. Nesten alle svarene dreide seg om vekt. Det innebar at når vi så på hva vi måtte ha, var det første vi så på, vekta på gjenstanden.

En av gledene med å ha bobil, er jo at det nesten er ubegrenset hva en skulle kunne tenke seg å ta med. Blindpassasjeren måtte humre litt fordi han kom i tanker om Mummifamilien som dro på tur. Mummipappa kom plutselig på at han ville fiske, og spurte Mummimamma om hvor fiskestangen var. Her, svarte hun, og tok den opp av vesken sin, og litt slik er det også med bobiler, de rommer det meste.

Men, så er det dette med vekta da. Det tar litt bort den gleden med å fylle opp bilen. Bobildama har utviklet et excel-ark der vekt på gjenstander blir nøye ført opp. Det foretas en knallhard prioritering der nytte vurderes i forhold til vekt. Alt fra hvor mye vann man skal fylle på 100 liters tanken, hvor mye drivstoff, skal man ta med ekstra gassflaske, hvor mye skal man fylle opp kjøleskapet, skal man kjøpe en ekstra sidevegg til markisen og skal man velge kostbare campingmøbler på grunn av vekta. En 30 kilos stekeovn ble avbestilt og en Omni på knapt 1 kilo inkludert utstyr ble valgt.

Det nytter ikke å melde bobilen Truls på et Grete-Roedekurs heller, og sesongkort på Sky Fitnes er enda mer bortkastet enn Blindpassasjerens treningskort. I og med at Bobildamas vekt inngår i vekta på bilen, så må det rett og slett bli slik at Blindpassasjeren må bidra med å gå ned noen kilo dersom vekta skal holdes. Kanskje må Blindpassasjeren ofre en sixpack og satse på at vi kjører innom en butikk ved bestemmelsesstedet.

Bildebeskrivelse: Ser ut som en liten kasserolle med hull i midten og lokk som settes over gassblusset. Ypperlig til å steke halvstekte rundstykker og lage gratinerte poteter.

Så ble det nytt toalett i Truls!

Verken Bobildama eller Blindpassasjeren har vært noe begeistret for tømmingen av toalettet i bobilen Truls. Blindpassasjeren har kjekt sagt at han skal gjøre det, men han er jo tross alt avhengig å få litt instruksjoner om hvor han skal tømme, og det innebærer jo at Bobildama må være ledsager, og da er vi kanskje like langt. Derfor var det en klar forutsetning at det skulle anskaffes et Cinderella forbrenningstoalett. Den store utfordringen var imidlertid at alle som stod oppgitt som mulige steder å foreta installasjonen, hadde lange ventelister til etter sommeren. Bobildama kastet seg over lista over leverandører, og etter noen telefoner, fikk vi napp hos Caravan & Bil Bø AS og etter en inspeksjon for å finne ut om det lot seg gjøre, fikk vi dato for den store happeningen. 

Vi hadde leid oss hytte i Bø med internett for å ha hjemmekontor mens installasjon av Cinderella ble gjort på bobilen Truls. Tirsdag 25. mai kl. 08.00 troppet vi opp. Det tok 2 dager, men Tor Inge som jobber hos Caravan & Bil Bø AS gjorde et fantastisk flott arbeid, og du kan ikke se noen inngripen i baderommet. Røret er ført ut i lasterommet og opp på taket.

Så hvorfor heter forbrenningstoalettet Cinderella? Det er jo egentlig ganske logisk, på engelsk er Cinderella navnet til Askepott, og det passer jo, for alt du gjør, brenner opp og blir til aske som er helt ren, og kan kastes hvor som helst.

Dyrt var det, men vi er enige om at det var verdt hver eneste krone. Vi skal aldri mer tømme en toalettkassett! Tusen takk til Tor Inge Fossheim for fantastisk utført arbeid og som har bidratt til at vi får mange flotte bobilferier og tusen takk til Camilla og alle andre som jobber på Caravan & Bil Bø AS for god service. Vi fikk til og med låne en bil av de mens vi ventet på at bobilen Truls skulle få sin Cinderella!

Bare dra ut i verden og la humla suse!

Vikingene dro enten vestover eller østover for å komme seg ut i verden. Bobildama og Blindpassasjeren bestemte seg for å reise i vesterled. Målet var Stavanger. Vi er så uerfarne at når vi bestemmer oss for et mål, blir det fort til at vi kjører til vi kommer fram. Bobildama mener at vi må trene oss i å ikke ha et bestemmelsessted, bare dra ut i verden å la humla suse. Blindpassasjeren liker best å ha forhåndsbestilt, men innser at dette kan lempes på når vi har egen seng i bilen. 

Stavanger var staket ut, og vi var helt enige om at vi burde ha minst ett stopp på veien. Vi fikk fin flyt i kjøringen, og før vi visste ordet av det, stod det velkommen til Rogaland. Blindpassasjeren som har oppgaven med å finne fram og overnattingssteder, kjente at stresset økte. «Vi må stoppe i Egersund», fikk han presset fram. 

Det var ikke noe dårlig valg, det var til og med en fin bobilparkering midt i byen. Lørdags formiddag gikk med til å rusle rundt i en idyllisk småby med fine butikker, noe som fikk Bobildama til å konkludere med at vi måtte tilbake senere, og da ikke på en dag hvor alt var stengt. Det var jo 1. mai.

I Stavanger skulle vi være sammen med noen venner. Bobildama og Blindpassasjeren er jo nybegynnere, og vi har nok samme angsten for å finne et sted for å tømme, på samme måte som EL-bileiere har for å finne ladestasjoner. Vi hadde avklart med vennene våre at vi kunne stå ved fortauskanten utenfor huset deres, men først betalte vi en natts leie på en campingplass slik at alt kunne tømmes. Det var verd hver eneste krone!

Etter et flott opphold i Stavanger gikk turen hjem, og gleden ble stor da vi oppdaget at der vi hadde kjøpt bobilen, Sør Caravan som ligger noen kilometer fra der vi bor hadde tømmestasjon. Vi er glade for vi snart får installert Cinderella toalett!

Bilde av bobilparkeringen i Egersund!

LotusGrill Beverøya!

God mat er en viktig del av bobillivet, i hvert fall for Bobildama og Blindpassasjeren! Vi liker å stelle i stand et godt måltid, og ikke minst å sitte sammen å nyte det. Av overskriften tror kanskje noen at det er etablert en thai-restaurant på Beverøya Hytteutleie og Camping, men det er det altså ikke. Det som det siktes til er en grill som vi fant på nettsiden til bakerenogkokken.no. Den heter Lotus, og er en kullfyrt grill. Det er nok mange av bobilistene som sverger til gassgrill, men Bobildama og Blindpassasjeren mener at det smaker litt ekstra godt med mat som er grillet på trekull.

LotusGrill finnes i flere størrelser og farger.  I midten av grillen er det en sylinder som man fyller opp med trekull. På en plate i bunnen på grillen legges tenngele som fyres opp, sylinderen med trekull settes over, og ved hjelp av en batteridrevet vifte, kan en regulere temperaturen. Det beste av alt, er at det blir bare litt aske igjen når kullet har brent, og delene kan tas i oppvaskmaskinen når en kommer hjem. Grillen blir ikke varm utenpå, så du kan ha den på bordet eller flytte på den mens den brenner.

LotusGrillen var altså splitter ny og Bobildama hadde ikke testet ut hvordan den fungerte. Når man er helt ny i bobil-gamet på en campingplass med mange erfarne rundt seg blir det ekstra kleint hvis man ikke engang klarer å fyre opp grillen.  Bobildama kikket rundt seg for å forsikre seg om at det ikke var noen publikum. Det viste seg at bekymringen var ubegrunnet. Bobildama klarte å fyre opp grillen og alt fungerte perfekt.

Det første grillmåltidet vi hadde med vår røde Lotus var stekte småpoteter og sopp krydret med Maldonsalt og kvernpepper i en aluminiumsform som stod på grillen og fikk en riktig god smak. For ikke å skitne til kjeler fant Bobildama ut at man like gjerne kunne helle den ferdige bernaisesausen med trøffel fra Jacobs over potene og soppen og la det putre i noen minutter mens hun stekte indrefileten på grillen. Det ble knallgodt! Bobilliv=kos, mat og god stemning:-)

Bildet viser Blindpassasjeren som sitter ved et ferdig dekket campingbord og venter på mat fra Lotusgrillen.

Litt om bobilkultur.

Det er mye Bobildama og Blindpassasjeren ikke visste om bobilkultur da vi skaffet Truls. Etter overnattingen i Tvedestrand, bega vi oss i retning Bø i Telemark. Vi vil gjerne installere et Cinderella-toalett i Truls i og med at ingen av oss er veldig keene på å tømme toalettet.

Det skal vi skrive mer om senere. Bobildama syntes det begynte å gå fint med kjøringen på E18. Hun var litt mer skeptisk da vi svingte av mot Bø. Da Blindpassasjeren kom litt ut av google maps slik at vi kom inn på en særdeles smal og svingete vei og der skiltene advarte mot trafikkfarlig strekning, begynte hun å lure på om Blindpassasjeren ikke bare hadde mistet synet, men også vettet.

Etter en kort stopp, og konsultasjon (les heftig diskusjon) hvor bobildame insisterte på å selv sjekke google maps  ble vi enige om at det var bare 1 km til vi kom på bedre vei, så vi fortsatte.

Når det gjelder bobilkultur, så burde noen skrive en masteroppgave i sosialantropolgi om dette.

Kanskje det er gjort allerede. En regel er at når en bobil møter en annen, så hilser en. Utfordringen var bare at vi møtte ørten bobiler på veien . Bobildama syntes at det var litt vanskelig av og til å hilse der hvor veien var veldig smal fordi  hun hadde mer enn nok med å holde hendene på rattet.

Vi bestemte oss for å ta inn på Beverøya Hytteutleie og Camping. Begge var spente på hvordan det var å rygge inn på plassen, og hvor mange som stod og så på. Det gikk veldig bra, og vi ble utrolig godt mottatt av de erfarne bobileierne.

Truls skulle kobles til strøm og vi trodde at vi hadde vært forutseende nok ved å kjøpe 25 meter strømkabel. Det fulgte også en overgang med bilen. Da Bobildama og Blindpassasjeren oppdaget at overgangen var feil, ble vi noe oppgitte. Ingen hadde fortalt oss at det fantes en hun- og han kobling.  Naboene var umiddelbart på plass for å hjelpe, og det hadde ikke gått lenge før vi hadde en riktig overgang som noen ikke hadde bruk for. Da lærte vi en ny viktig del om bobilkulturen. Alle har vi vært nye, og vi hjelper hverandre bestandig. Å bli tatt imot på denne måten er fantastisk, og kanskje vi alle har noe å lære fra bobilkulturen!

Etter et par fine dager i Bø, fikk vi bekreftet at Cinderella-toalett https://www.cinderellaeco.com/no-no/mobilehomes kan installeres i Challenger 260 https://www.challenger-bobiler.no. Happy wife happy life tenker Blindpassasjeren:)

Under finner du bilde fra Beverøya hytteutleie og camping.

Jomfruturen!

Så var det på tide for Bobildama, Blindpassasjeren og bobilen Truls å legge ut på sin første tur.

Mange lurer kanskje på hvorfor bobilen heter Truls? Vi har funnet ut at han som begynte å kalle disse bilene bobil, het Truls, så derfor syns vi det er et passende navn.

Etter å ha fylt opp alle tanker, satte vi kursen nordover, og målet var Bø i Telemark. Verken Bobildama eller Blindpassasjeren er henrykt over å tømme toalettet, så vi har bestemt oss for forbrenningstoalett. (Mer om det senere). Truls var i god form, og Bobildama begynte å vende seg til stor bil. Vi rullet lett i ca 8 mil før vi ble enige om å prøve fasilitetene. Da oppdaget vi at vannet som Blindpassasjeren omhyggelig hadde fylt på, var på en mystisk måte forsvunnet. Der stod vi på veikanten, og ikke hadde vi med oss vannkanne.

Gode råd var dyre så vi oppsøkte erfarne bobilvenner. Det var bare en hake ved det, og det var at vi måtte kjøre 6 mil tilbake. Etter en oppklarende runde der, skulle vi stolt vise fram hvordan en elektrisk heve/senkeseng fungerer. Det var bare ett hinder, det skjedde ingenting da vi trykte på bryteren. Vel, med en nyoppredd seng klistret til taket, var det bare en ting å gjøre. Truls måtte vende nesen hjemover. På veien hjem fant vi ut at vi måtte stoppe hos datteren og svigersønnen. De hadde i det minste en vannkanne! Imidlertid ville Kenneth svigersønn se litt på sikringene, og jammen fant han en gul sikring som var defekt. Da vi tok ut Truls dagen før, spurte vi selgeren om det var nødvendig å ha sikringer i beredskap. Svaret var nei: «De går så sjelden». Heldigvis var det med noen reservesikringer, og en var gul, og dermed gikk senga både opp og ned.

Vi hadde nå bare en kjøretur på ca 3 minutter hjem og klokka tikket mot 21:00. Blindpassasjeren var mektig lei, men Bobildama er sta (eller skal vi si at hun har sterk egenvilje?), så hun sa: «er vi på tur så er vi på tur», og dermed snudde hun Truls og vi kjørte den samme veien tilbake. Vi fant en stor parkeringsplass som vi delte med rånerne i Tvedestrand for natten.

Det var første turen med Truls, og vi hadde bidratt til norsk veipolitikk ved å passere de samme bomstasjonene tre ganger!

Bilde viser Bobildama og Blindpassasjeren som kjører ut med bobilen Truls!

Trodde bobil var enkelt!

Fredag den 23. april 2021 var endelig ventetiden over og vi kunne hente bobilen vår Truls! En strøken og splitter ny Challenger! Til tross for at Arnt hadde trålet bobilgruppene på Facebook meldte utfordringene seg raskt. I løpet av en times gjennomgang med Rune hos Sør Caravan, ble luker, kontakter og brytere en salig blanding. Når vi kom hjem skulle Arnt som er blind fylle vann på vanntanken. Han trodde han hadde funnet riktig luke, da jeg kom rundt hjørnet og lurte på hva han holdt på med sa han at han var ferdig å fylle vanntanken. Dessverre måtte jeg skuffe han og si at det var toalettkassetten han hadde fylt opp med vann. Det var en lykke at toalettet ikke var brukt. Pinlig ble det også da vi måtte tømme toalettkassetten på plenen. Lurer på hva naboen tenkte!

Bobildama og blindpassasjeren!

Vi er et par som har bestemt oss for en ny måte å feriere på takket være Covid 19 og alle restriksjonene! Det som er litt ekstraordinært med oss er at Arnt er blind; derfor må Beathe kjøre og Arnt er kartleser! Vi har tenkt å dele litt fra opplevelsene og livet vårt med bobilen Truls!