Nå nærmer sommerferien seg og vi skal være borte i en lengre periode.
Da Bobildama og Blindpassasjeren skulle kjøpe bobil, la vi ut et spørsmål på en bobilside om hva vi skulle være oppmerksomme på når vi kjøpte. Nesten alle svarene dreide seg om vekt. Det innebar at når vi så på hva vi måtte ha, var det første vi så på, vekta på gjenstanden.
En av gledene med å ha bobil, er jo at det nesten er ubegrenset hva en skulle kunne tenke seg å ta med. Blindpassasjeren måtte humre litt fordi han kom i tanker om Mummifamilien som dro på tur. Mummipappa kom plutselig på at han ville fiske, og spurte Mummimamma om hvor fiskestangen var. Her, svarte hun, og tok den opp av vesken sin, og litt slik er det også med bobiler, de rommer det meste.
Men, så er det dette med vekta da. Det tar litt bort den gleden med å fylle opp bilen. Bobildama har utviklet et excel-ark der vekt på gjenstander blir nøye ført opp. Det foretas en knallhard prioritering der nytte vurderes i forhold til vekt. Alt fra hvor mye vann man skal fylle på 100 liters tanken, hvor mye drivstoff, skal man ta med ekstra gassflaske, hvor mye skal man fylle opp kjøleskapet, skal man kjøpe en ekstra sidevegg til markisen og skal man velge kostbare campingmøbler på grunn av vekta. En 30 kilos stekeovn ble avbestilt og en Omni på knapt 1 kilo inkludert utstyr ble valgt.
Det nytter ikke å melde bobilen Truls på et Grete-Roedekurs heller, og sesongkort på Sky Fitnes er enda mer bortkastet enn Blindpassasjerens treningskort. I og med at Bobildamas vekt inngår i vekta på bilen, så må det rett og slett bli slik at Blindpassasjeren må bidra med å gå ned noen kilo dersom vekta skal holdes. Kanskje må Blindpassasjeren ofre en sixpack og satse på at vi kjører innom en butikk ved bestemmelsesstedet.
Bildebeskrivelse: Ser ut som en liten kasserolle med hull i midten og lokk som settes over gassblusset. Ypperlig til å steke halvstekte rundstykker og lage gratinerte poteter.
